A2 – Melk er ikke melk


A2 – Melk er ikke melk Foto: Jerseykuer på jordet til familien Breen i Nederland

Melk kommer i mange forskjellige kvaliteter, og vi skal forsøke å beskrive hvilke kvaliteter vi ser etter i melk - uten å bli alt for nerdete og detaljerte. Kvaliteten på melk avhenger av mange ting fra kurase til hvordan melken blir prosessert og behandlet, og ikke minst hva kua spiser.

La oss starte med kurase

 

Norsk rødt fe er den rasen som er vanligst i Norge - gjerne forkortet til NRF. Rasen er en krysning mellom Hedemarksfe, Svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk Ayrshire (FAY). Rasen opprettholdes og videreutvikles av avls- og seminorganisasjonen Geno, som eies av storfebøndene i Norge.

Denne rasen er blant annet valgt fordi den gir en relativt stor avkastning på melk, og samtidig mye kjøtt. Utfordringen med denne rasen, og de fleste vestlige kuraser, er at tidligere mutasjoner trolig har medført en endring i proteinsammensetningen. 

Melk fra sau, geit, bøfler og ikke minst morsmelk er kun av typen A2 – noe som kan forklare hvorfor vi mennesker i større grad tåler slik melk. 


30% av proteinet i melk består av såkalte beta-kaseiner. Beta-kaseiner kommer i to former – enten A1 eller A2. Opprinnelig var all kumelk av typen A2, men tilbake i tid har mutasjoner medført at dagens kumelk nå også består av A1 protein. A1 har en annen form og mange studier hevder at det er denne proteinformen som gjør at mange opplever en intoleranse mot melk. Noen forskere hevder også at dette kan føre til andre helseproblemer som utvikling av diabetes 1, hjerte- og karsykdommer etc. Dette skyldes at A1 proteinet brytes ned i kroppen til casomorfin/BCM-7.  Det kreves mer forskning for å konkludere helseeffekter, så her må forbrukeren gjøre opp sin egen mening.  

Vi kan heller ikke garantere at du som har en intoleranse mot melk tåler A2-produkter, men flere som jobber i Kolonihagen som tidligere har hatt en laktoseintoeranse tåler å drikke A2–melk


Vi kan med ander ord ikke sette to streker under svaret på at A2 melk er sunnere enn andre varianter, men vi føler oss trygge på at videre forskning på dette feltet vil synliggjøre at melk er mer enn melk.

Gressfôret

 
Norske kuer spiser i stor grad kraftfôr og vi importerer totalt 420.000 tonn soya fra Brasil hvert år. Soya fra andres siden av kloden er ikke bare feil i et bærekraftperspektiv, men vi mener også all melk, kjøtt og fiskeproduksjon blir et dårligere produkt av å spise for mye soya. Så langt det er mulig velger vi derfor melk og andre proteinkilder som er basert på dyr som er har fått beite og spise på naturens prinsipper. Det er også bevist at kjøtt og melk fra dyr som kun har spist gress inneholder vesentlig mer omga-3 og andre viktige næringsstoffer. 

Homogenisering

 
I meieret homogeniseres melken. Det vil si at fettpartiklene knuses i små bestanddeler slik at melken ikke skal skille seg. Praktisk slik at du slipper å vende melkekartongen før du drikker - slik du gjør med juiceboksen, men vi tror kroppen håndterer melkefettet bedre i sin opprinnelige form enn at partiklene er knust i små partikler. Vi velger helst u-homogenisert melk, og tar oss bryet med å vende melkekartongen og nyter melken u-homogenisert!