Kronikk: Slipp grisen fri!


Kronikk: Slipp grisen fri! Foto: Jørgen Braastad (Fra VG)

Norske griser har det ikke bra, kommer frem i en rapport Mattilsynet offentliggjorde for forrige uke. Mange jobber hardt for å overbevise oss om det motsatte. Hva om de heller hadde jobbet for å slippe grisen fri?

18.06.18

Skrevet av: Jon-Frede Engdahl, gründer av Kolonihagen

Se kronikken i VG

Tirsdag 5. juni offentliggjorde Mattilsynet en tilstandsrapport om Rogaland. Konklusjonen fra tilsynet er tydelig: «slaktegrisen i Rogaland har ikke god nok dyrevelferd». 

Mattilsynet har gjennomført 228 uanmeldte tilsyn i svinebesetninger i Rogaland. 3 av 4 besetninger fikk påvist avvik. De fleste av disse avvikene gjaldt syke eller skadde dyr, og mangel på såkalt rotemateriale. Bare 53 besetninger drev i henhold til god dyrevelferd og praksis.

Mattilsynet skulle i utgangspunktet gjennomføre langt flere tilsyn, men skriver at de gjorde så «mange og alvorlige funn, med mye oppfølging», at de ikke fikk tid til resten. Det beviser at norsk dyrevelferd er på feil kurs.
Det er ingen grunn til å tro at Rogalendingene er dårligere enn andre bønder. Antagelig gjelder dette hele landet. Vi snakker ikke om enkelttilfeller der bonden svikter på bakgrunn av sykdom eller psykisk helse. Mattilsynets rapport vitner om en systematisk og gjennomgående svikt i en bransje som produserer nær 150 000 tonn svinekjøtt årlig, fra mer enn 1,5 millioner griser. 

I desember reagerte nordmenn sterkt på bilder av griser med ligge- og bitesår. Griser som slepte seg bortover på forbena fordi bakbena er lammet av trengsel i grisebingen. Gjennom alle år er forbrukerne ved hjelp av grønnvaskende markedsføring forledet til å stole blindt på industrien, til å tro at Norsk landbruk er bedre og annerledes enn utenlandsk industriproduksjon. Nå vet vi det er feil, Mattilsynets rapport lyver ikke.

Hvordan har vi endt opp her? Bøndenes rådgivere er samvirkene og landbruksorganisasjonene. De anbefaler bygging av store, kapitalkrevende fjøs, for effektiv og konkurransedyktig produksjon. Mekanisering, automatisering, robotisering. Bøndene forledes til investering, og får leveringsavtale og gjeldsbrev på kjøpet. Fra da av handler det om å produsere mest mulig til en lavest mulig pris. Så skjer det som har skjedd de siste årene.

Det blir overproduksjon av svin. Kiloprisene faller. Fryselagrene fylles. Men bonden må fortsatt betale renter og avdrag. Da er løsningen enkel. Flere griser inn i fjøset, for å kompensere for lavere kilopris produserer hver enkelt flere griser. Fjøset fylles enda fullere. Høy grad av automatisering og dertil få mennesker innom fjøset gjør at sykdom og avvik ikke fanges opp. Uansett er har syke dyr ingen steder å være, for sykebingen er tatt i bruk og fylt med produksjonsdyr.

Enkeltmennesker har ikke ansvar for det har blitt sånn – det er systemene og strukturene som har tatt oss hit. Men - enkeltmennesker kan ta ansvar for å endre systemene. Jeg tror ikke løsningen er et strengere regelverk eller ris bak speilet. Ei heller flere obligatoriske veterinærbesøk. Løsningen ligger i innretningen av produksjonen. Næringen må endres innenfra – man må være åpen, og stille seg spørsmålet hvorfor? Og dernest - hvorfor ikke tvert om?

Det finnes alternativer som er bedre. Det beste er frilandsgris, den diametrale motsetningen til dagens kunstige, kostnadskrevende og høyintensive svineproduksjon. 

Frilandsgrisen lever ute fra fødsel til slakt, slik de er ment til fra naturens side. Små hytter settes ut på jordene. Grisen kan søke ly om de skulle ønske. Ekstensiv avl med små kull gjør at hver grisunge får én spene. Det gir en naturlig og bærekraftig produksjon. Mindre trengsel, et mer naturlig habitat, sunnere vekstforhold og bedre dyrevelferd. For bonden gir frilandsgris mer fleksibilitet, fordi produksjonen er mindre kapitalintensiv.

Bonden slipper ta opp millionlån og binde seg til masten i flere tiår. Hyttene som settes opp på jordene koster en liten brøkdel av grisehuset, store rentekostnader unngås – og noe av de frigjorte midlene kan brukes på arbeidskraft. Slik blir yrket mer sosialt, det blir flere arbeidsplasser, og viktigst: ett par ekstra øyne følger med på grisens ve og vel. Frilandsgris er bedre for oss forbrukere, fordi vi kan være trygge på at dyrene vi spiser har hatt et godt liv. God dyrevelferd, fornøyde bønder og trygge forbrukere skaper et bedre samfunn. 

Vi nærmer oss grillsesongens høyde med stormskritt. Å snu dagens svineproduksjon er ikke gjort over natten, og det skjer ikke av seg selv. Vi behøver ikke flere bevis på at dyreholdet her i landet trenger en ny retning. Vi trenger bare noen som tar ansvar.

Se kronikken i VG